fredag 28. august 2009

Oink, oink, nå kommer jeg og tar deg!

Jeg sitter hjemme i Egersund, Hestnes å skriver. Når jeg sitter slik som dette, med hodet litt framoverbøyd, er det ubehagelig... Nettopp fordi jeg er tett i nesa, og jeg har en konstant trang til å snufse, selv om det sitter bomfast inni der. Men hva gjør jeg hjemme nå lurer du kanskje... La oss ta det fra starten -

Etter en fabelaktig kor-øvelse på Hald tirsdags kveld, hadde jeg vondt i halsen. For, som den selv-utnevnte dirigenten jeg var, ble det endel roping, slik det ofte blir når man gir et hannkjønn noe som kan lage nokså tøff lyd. Egentlig var mine intensjoner å ikke delta i koret i det hele tatt, men i løpet av en knap time, stod jeg nå der å vifta med hendene allikevell. Slik gikk det nå, og jeg koste meg masse!
Men, tilbake til saken - Jeg hadde vondt i halsen da jeg gikk å la meg. Når jeg våknet nesten morgen, var ikke tilstanden forbedret. Jeg sov. Lenge. Det gjorde godt, tenkte jeg, nå blir nok alt så bra så! Men den gang ei. Slik skulle det ikke gå. Dagen i dag kom, jeg stod opp til forkost, men hadde et intenst ønske om å gå å legge meg nedpå igjen. Jeg fungerte jo, men jeg var bare litt slapp... Så jeg traska tilbake til det improviserte rommet mitt.
Når jeg da våkna igjen stod rektor på døra. Hun begynnte å snakke om feber, munnbind, spise alene - Altså til en viss grad; isolasjon... Jeg klarte å mumle frem noe, om og bare kjøre hjem. Dette ble overraskende fort innfridd. Jeg ble møtt med en type forståelse, som er ny for meg blant lærere. Selfølgelig skulle jeg få kjøre hjem! Yes! Tenkte jeg, ingen munnbind! Yes; tenkte nok rektor - ingen smitte ;)

Jeg pakket sammen et par saker, og satte meg i bilen. I speilet ser Hald`s egen ettåring, Eirik, komme løpende, og jeg takket lett ja, til å bare få være passasjer. Da vi skal til å kjøre, springer han for å hente noen han har glemt, og kommer igjen med - nettopp ja, et munnbind! Han satt med munnbind fra Mandal til Egersund, sta fyr altså ;) "Vi skulle hatt slike gule smitte trekanter på rutene" Sitat: Eirik. Jeg klarer kanskje også å le av det en dag...

Dette er altså grunnen til at jeg plutselig fant meg selv spise middag sammen med min kjære mor og søster. Det er merkelig å være hjemme - dels fordi jeg ikke hadde forberedt meg mentalt på at jeg skulle hjem i dag, og plutselig var det, og dels fordi jeg føler meg overraskende hjemme på Hald. Det er liksom der jeg skal være nå, ikke her...

Hvordan har det seg at jeg synes at dette er så flaut - Kotelett-feber, den nye influensaen, svineinfluensa, gissebassesnue - Kjært barn har mange navn, nøff-nøff... Det er jo bare en ny type influensa. Jeg ser jo greia med at det ikke er kult hvis f.eks det kommer et raid på skolen. Men det blir så hysterisk med munnbind og "isolasjons snakk," jeg får helt hetta jeg! Vi i Norgen, med tidenes helse tilbud har vell ingenting å være redd for - Åh, folk stresser så! Dessuten blir jeg heller ferdig med det nå, enn å la det gå utover praksis oppholdet mitt - Bare slik at det er sagt :) Og med dette sier jeg - God natt :)

2 kommentarer:

  1. Hahahaha :)
    Kult innlegg. God bedring :) Vi vet jo ikke om det er noe grisesjuke enda da!!

    SvarSlett
  2. Ja, det er bra det ikke går utover deg på praksisoppholdet! Men vi får se hvordan det går med meg :P Hehe.. God bedring! Håper du kommer tilbake snart :D Guds fred!

    SvarSlett