Det er søndag og jeg har fri!
Det er fakisk litt uvant for meg, å ha fri mener jeg. Etter et par år med heftig helgejobbing, er det å ha fri på diverse helligdager, blitt en luksuvare. Jeg liker å ha fri. Jeg liker å sove - Sove til jeg våkner av megselv, for så og sovne igjen. Siden vi hadde undervisning også i går, på en lørdags formiddag, var det ekstra godt å sove lenge i dag.
Som sagt så er det søndag, og på søndag er det gudstjeneste i Mandal kirke. Jeg pleier ikke gå i kirka på søndagene - Ikke at dette er noe jeg er alene om her på Hald heller, men for de internasjonale virker det nok rart at vi velger og ikke gå i kirka uten å ha en grunn til og ikke gå.
I dag foreksempel, jeg skippa lett frokost, for så å stå opp rett over tolv, just i rett tid til middag. På min tur traff jeg på en og to internasjonale. Jeg hilser dem med et "god morgen", uten å tenke noe særlig mer over det. Ikke før jeg traff min aller kjæreste romkamerat. " How are you doing?" Spør hun med et litt bekymret ansiktsuttrykk. Bra, svarer jeg. Hun ser på meg, og er ikke overbevist...
Nå tar vi et tankesprang tilbake til den første søndagen vi var samlet her på Hald, hun spretter opp, og spør om ikke jeg skal i kirka. Dette var i den uka, influensaen hadd begynnt å snike seg innpå meg, så jeg sa jeg hadde vondt i hodet, og skulle prøve å sove meg frisk... Men, jeg blir nok med annen gang, type kommentar, kom mumlende fra nestendrømmelandet mitt.
Apropos! Dette er noe jeg har blitt litt bevist på i tida her på Hald. Vi nordmenn er fæle på slikt! Noen sier til oss. Vi skal gjøre det og det, da og da, kommer du!? Vi har kanskje ikke super lyst til dette, men velger ofte allikevell å svare -Ja, jeg kommer snart, eller noe sånt, isteden for å bare si det som det er! Vi sier slik, vi norske, også går vi på noen skikkelige blemmer, når vi finner de internasjonale sittende å vente på oss... Et mildt tilfellet av kulturkrasj kan man vell si...
Men tilbake til søndagen - derfor fikk jeg ikke overbevist henne helt, for, jeg hadde jo sagt jeg skulle være med i kirka, så da måtte jeg vell være litt syk da; Det er meget mye mulig jeg så noe trøtt ut, og øynene hadde ikke helt åpnet seg etter nattens søvn. '
Noe annet som er nytt for meg, er hvor ærlige de er. Ofte på kveldene, når vi blir liggende å prate, sier hun, du ser trøtt ut, takk du! tenker jo jeg da! En afrikaner spør "er du syk?" Nei, svare du, ser jeg syk ut? Da vil du sannsynligvis få et ja til svar, fordi det var jo en grunn til at han spurte i førsten.
Søndagskvell, snart slutt på helga, og jeg har desverre ikke komt igang med lesinga slik jeg hadde lovet megselv. Men i morgen! I morgen skal jeg begynne -Ja, slik skal vi gjøre det! Bra plan :)
