"Internatet"

Dagene på Hald går sin gang - Frokost klokka 8, lunsj kl 13, forelesninger til kl 16 og kveldsmat kl 18...
Jeg er nå kommet til det stadiet i oppholdet på Hald, hvor jeg virkelig begynner å kjenne at jeg bor på et internat, både på godt og vondt. Dette er helt nytt for meg! Det er mye annerledes. Ting jeg ikke hadde tenkt på før... Ikke èn gang iløpet av den månders lange vente tiden hadde jeg begynnt å forberede meg mentalt på internat tilværelsen...

Her forleden natt foreksempel... Jeg hadde lagt meg til for å sove, etter ei stund med go`boka. Jeg lå der, på den noe harde senga, og altfor tynne, harde puta, og etter mye om og med begynnt å drive inn i drømmenes verden... Jeg blir med ett rykket ut av den lune fredfulle tilværelsen! Jeg hører sang... Høy sang... Men hvor kommer den fra? De som kjenner meg vet at jeg ikke er fullt så blid når jeg bli vekka, mildt sagt... Jeg blir sur, og det ble jeg også denne kvelden... Jeg storma ut på gangen, i min fine rosa pysjamas som engang tilhørte min kjære farmor, fullt og helt bestemt på å finne den ansvarlige! Men - ikke en lyd var å høre på gangen, jeg gikk tilbake å la meg i senga, der va den igjen. Den sang av hjertens lyst! Men hvor!? Rundt 00.30 kom stillheten... Men hvor var da sove-toget som skulle komme å ta meg med til drømmeland?

Da morgenen kom, kunne jeg konkludere med at jeg har ei sang glad jente fra Kamerun i naborommet. Før hun legger seg, liker hun og synge. Hun plugger musikk i øra, og synger lovsanger, av sine lungers kraft, på fransk ;)