Tenk i dag, ganske så nøyaktig, har jeg vært her i en måned! En måned - allerede! Dagene og ukene har fløyet avgårde. Jeg begynner sakte men sikkert å vende meg til tanken på å være her i ytterligere 5 månder. Nå eg snart tiden vår komt til en ende her i Mukdahan. En by som jeg har blitt glad i og som det blir trist å reise fra. Tida er snart inne for å ta fatt på storbylivet, den evige stømmen av travle mennesker og biler som konstant spytter ut eksos, samtidig reiser jeg til møter med nye mennesker, til lovsanghjemmet og alle de herlige barna der, nye oppdagelser og erfaringer. Jeg ser utroligt fram til å komme igang med jobben jeg har blitt sendt her for å gjøre.
Dette sol-rike landet er så utroligt mye mer en lange hvite strender, palmer og smil. Det rommer en gjestfrihet og frimodighet som vi i vesten har en masse å lære av. Jante-loven eller noe som ligner på den eksistere ikke her. Ei norsk småby jente fra sør-vest landet har et par ting å lære når det gjelder å slippe seg litt løst, være spontan, droppe planlegging og kjenne at en ikke alltid har kontroll.
Noen bilder...
Mukdahan - tommel opp:)
Vi skulle gå opp til fossen -
Nordmannen ser et par stråler med vann som renner ned fra fjellveggen,
en thai ser en gylden mulighet til å bli våt... Turen var fin:)
Skille mellom to vidt forskjellige bostandere er ikke stor, dette bildet er tatt fra rommet vårt.
I Thailand spiser de ALT!
I Thailand spiser de ALT!
Så, jeg har det bra! Virkelig...:) Og jeg har på følelsen at disse siste fem måndene kommer til å løpe i fra meg! Så med dette sier jeg - Tempus fugit (tiden flyr) så carpe diem (grip dagen)!!!
Då he du hatt samme opplevelsen av fossefall i Thailand som me hadde vennen min!!! Simen bare smilde når eg leste det for han!
SvarSlettTante
Eg au hadde samme opplevelsen av fossefall i australia i sommer..Me nordmenn såg ngn stråle me vann, andre såg en foss..Kjekt å hørra at du he d fint å at du kose deg..D unne eg deg..
SvarSlettHanne