mandag 19. oktober 2009

Dagene i Mukdahan

Mukdahan, en passe stor by i nord Thailand. Hadde lenge håpet om at jeg skulle klare å orientere meg, men alle gaten ligner jo på hverandre! Jeg har konkludert med at min retnings sans er ikke-eksisterene.

For thaier er det å bruke bena som fremkomst middel noe helt frement, så når fire hvite jenter går til skolen hviner det i bremsene på tuk-tuk`ene. En tuk-tuk er Mukdahan`s svar på taxi; en moped med vogn, med plass til fire. Hvor mye en thai betaler for en tur med denne farkosten er uvisst, men vi har en anelse om at det for oss, er det litt "over-priced".

I Mukdahan er det ikke flust med hvite folk, eller faranger, som vi bleike utlendinger kalles. Med dette følger en jevn strøm av tilrop og tuting. Det å stirring kan umuligt være en uting her i landet, for da har vi møtt et stor antall uhøflige thaier iløpet av vår tid her - Vi er rett og slett en attraksjon i oss selv der vi svette tussler avgårde.

I går var vi med på gudstjenesten i kirka, ei flott stor kirke var det! Ungdommen var aktive gjennom det hele, med ledelse og lovsang. Vi sang med vi også; en salig blanding av engelsk og thai!

Ellers går dagene sin gang; skole frem til lunsj (kl 12), vi går hjem, jeg gjør et iherdigt forsøk på pensumlesing, men hodet mitt er fullt av thai-gloser at jeg mislykkes stadig... Det er som man sier - den som sover...

1 kommentar: