Hjerte smerte

Vi tussler hjem fra matbutikken en tirsdagskveld, klokka har passert 20.00 og posene med mat dingler rundt oss der vi går. Vi nærmer oss en liten gruppe med unger, som etter hva øye kan dømme er mellom 4 til kanskje 8 år. Hello - sier jenta, og ekkoet lyder fra de andre barna. Vi svarer dem og smiler. Hun rekker ut armen med den lille skittne handa formet som en skål. Så kommer det andre, og mest sannsynligt slutten på hennes engelske ordvokabular. Money!
De andre følger igjen etter henne. Money, money, money!!! Vi fortsetter å gå. Det gjør fysisk vondt i kroppen. Vi kan ikke gi dem penger. De følger etter oss, noen har tatt tak i overdelen min, jeg snur meg ikke for å se hvem av dem. Redd for å gi etter, snu lommeboka på hodet og tømme hele dens innhold i hendene deres. De ville vært å gjøre dem en bjørnetjeneste, la foreldrene se at det lønner seg for dem å la barna springe på gata i steden for å sitte på skolebenken - men det forstår jo ikke de. De ser bare to kipe faranger, med tonnevis med mat i poser på vei hjem...