I fengslet

I dag har vi vært med på besøk i Mukdahan`s fengsel. Mange tanker og forventninger hadde surret rundt i hodet mitt de siste dagene, for hva kom jeg i grunnen til å møte? Dette var i det hele og det store mitt livs første møte med et fengsel og dets innsatte. Hva vi egentlig skulle gjøre, og om vi var tenkt noen spesiell oppgave var forholdsvis uvisst.

Vi ankom fengslet først av teamet dennen onsdags morgenen. Så der stod vi, fire forvirra og lettere ukomftable utforbi i fengselsgården. Vaktene kikket på oss, med blikk som tilsa at vi ikke trengte å si noe om at vi ikke engetlig hlt visst hva vi gjorde her. Heldigvis kom Sim og mannen hennes kjørende relativt raskt etter oss. Sim hilste oss varmt, slik hun alltid gjør -Sim er en beundringsverdig flott dame syns jeg, hun husker alltid på å takke Gud for alt de gode hun ser rundt seg!
Vi bli tatt med inn i fengslet, ut i luftegården og videre bort i en slags "møte-kork", me tak over og vifter i taket. Ca 50 av de innsatte er med - Vi skal fortelle om Jesus! Vi presentere oss, og jeg får prøvd thaien min så smått. Videre synges det og latteren sitter løst - Stemninga er god! V


Vi lærer dem enkle kristne barnesanger; ja, hvorfor skal evangeliet vær noe mer avansert enn det! Buskapet er klart og enkelt - Yes, Jesus loves me, the Bibel tells me soo. Yes, I love Jesus because he loved me first!

I dag var det tre mennesker som ville ta imot Jesus.

Kirka gjør en kjempe flott jobb med de jevnlige besøkene, det kunne smilene som lyste tilbake mot oss fortelle. Jeg håper og kunne få være med på en nytt besøk, før vi reiser videre fra Mukdahan til Bangkok.

Fengslet i Mukdahan er for både kvinner og menn. Kirka kommer på besøk en gang i månden, dette har de holdt på med side 2005. De innsatte er hovedsaklig enten illegale eller har blitt tatt i og smugle stoff, noe som blir gjort hyppig over grensa fra Laos. Det å smugle eller besitte stoff er her i Thailand en veldig alvorlig forbrytelse, og mange soner livstid for dette.

For meg var det vansklig og ikke føle empati med de ung jentene, som etter det jeg kunne se, er på min egen alder. Tenk å vite at i en alder av 19-20 år, skal du sone ytterligere din egen alder i år for å ikke snakke om resten av livet bak disse murene.

Dette besøket har gitt meg et lite innblikk i hvordan det jobbes rundt om i verden for å spred Ordet om Jesus; Dette tar meg med meg videre i ryggsekken på thailands-eventyret mitt...